For en høst :)

Dette har vært en superbra høst på elgjakt,og det har vært en veldig spesiel en.
Mye som har gått vår vei i år,og Kaisa tispa mi har slått til bra i år,og kjempen Arto er fortsatt like god.
Unghunden Petter er nå i skrivende stund i gang med jaktkarieren ,og ser ut til å bli jakthund. Har sporet en del og han har fått løpt litt så begynner å bli skogsvant. Nå tenker jeg at han kan få bli med å lose litt snart.
Litt spesielt i år er det att vi har en nærgående bjørn som faktisk har spist av søpla som henger på koieveggen flere ganger,og da jeg var ute for å pisse braket til ca 7meter unna. Vi har sett den haglepåskutte bjørnen flere ganger,og hatt loser som ikke har gått ut i det hele tatt. Bjørnen burde vært skutt for har rar adferd,og har nå gitt seg til på et kadaver 150m fra bolighus.Det er en del spenning med bjørnelosene så

har vært moro alikevel. Vi håper sno tar til fornuft ,og gir tilatelse. Her er et bilde av min 4 år gamle gråhundtispe Kaisa etter velykket los på to og en halv time:)

elgjakta 2010

Ja nå er første uka over,og "hovedbølingen " av elgjegere roer ned mye. Jakta har gått sånn passe,og hunden Arto er like god som før. Vi har hatt fine dager i skallberget ,og loser som har ljomet over åsen. Det har vært full brunstid,og flere ganske pene okser har vi lokket til oss,men skjøt bare en diger stangokse som var dryg . I år har bena mine holdt godt å det har blitt mye gåing ,og derfor kan jeg bruke utrykk som joggeskoen ,og bærsankern da jeg skal sette karene på posst. En blir ganske kjent da en går mye. Jeg bruker ikke gps.Jeg har valgt å vente med å slippe unghunden Petter på elg for jeg er redd han skal bli  skremt .Her er noen bilder fra jaktens første uke.

Snart elgjakt :)

Det lakker ,og lir i mot elgjakta 2010,og forventningene er store. ER det mye dyr ,og vil Arto framstå som storjager også i år,og vil nybegynneren Petter få til noe? I år skal vi også drive en del båndhundjakt i førsten av jakta,og vi har to stk brukbare tisper. Vi har bygd noen tårn ,og tatt ned noe krattskog så det er duket for premiere 5/10 .

Vi gleder oss fælt til indrefileet,n som er værdens bæsste medda:) Her er noen bilder fra forbredelsene ,og bilde av unghunden Petter. Ser min 71år gamle far har klatret opp,og driver med finpuss av tårn:)

EN LÆREPENGE

I mine helt unge dager var jeg veldig ivrig på å jakte småvilt og så var jeg så heldig å få være med en gammel, erfaren jeger på harajakt.

Jeg var 15 år gammel, full av iver og optimisme og gledet meg veldig til premieren.
Bjarne, som den gamle, erfarne jegeren het, var adskillig mere nøktern - for ikke å si utpreget pessimistisk.
Vi pratet litt om åssen vi skulle jakte og jeg spurte litt om regler og om jeg kunne skyte tiur osv. Da svarte Bjarne at jeg fikk stå helt i ro på anvist plass! Kom haren skulle jeg skyte og la den ligge til hunden kom.
Var jeg så "uheldig" at jeg fikk se en tiur fikk jeg bare skyte, for fugl fantes ikke...så det var ikke noe tema!

Vi dro oppi Skallberget og hadde en fin los i nesten to timer, men ingen fikk has på haren.
Det ble omsider tap, og vi gikk for å se etter finskstøveren Pennti og om han kunne få ivegen att losen.
Jeg gikk for meg sjøl og la i patroner med tanke på om det skulle dukke opp en storfugl. Jeg var på tur nedover en furuhole, og plutselig skjedde ting raskt. Det lettet et storfuglkull og jeg smelte på! Ei røy datt i smellen, men den løp videre på bena og forsvant. Bjarne ropte på meg og spurte hva jeg drev med, og jeg svarte at jeg hadde skutt ned en røy. En annen som hadde hørt smellen var Pennti,og jaggu begynte den å spore på røya. Enden på visa ble at finnen bet ihjel røya.
Jeg ante ei kjeftskure da læremester Bjarne dukket opp akkurat i det jeg brøt opp munnen på finnen får å ta ut røya. Kjeftskure slapp jeg, men jeg skjønte fort at jeg ikke hadde utført noen bragd. Bjarne var sur. Han var streng i ansiktet og sa ikke et ord på 4 timer! Det bet mere enn kjeft!

Da vi langt om lenge var framme på gardsplassen i  Hagen der Bjarne bodde, åpnet han omsider munnen igjen: "Dætta går itte èn gong tell!"
Mer ble ikke sagt.
Det var en hard lærepenge og jeg forsto at Bjarne ikke hadde ment at det var fritt fram å skyte fugl - men at han som vanlig hadde svart nøktern og pesimistisk fordi han faktisk var sikker på at det ikke fantes fugl i terrenget der.
Jeg skjøt aldri fugl på harejakt mer....

Petter ankom i dag etter lang ventetid :)

I dag dro far og jeg for å hente Petter - vårt nye håp på elghundfronten.
Først var vi på Jessheim, men der fant vi dessverre ingen valp vi likte. Da dro vi liksågodt til Fåvang i Gudbrandsdalen...og DER fant vi Petter!
Vi var enige, far og jeg, om at dette var valpen vi hadde lett etter, og vi hadde med oss Kåre, en hundekar
fra Løten, og han plukket også ut samme valp.

Her er noen bilder av Petter og oss andre.

(Kåre og Petter)

(Far med Petter på armen - sammen med oppdretter Knut)

Jeg har tenkt å lage innlegg om Petter i ny og ne, slik at man kan følge ham fra valp til ferdig jakthund.

Denne hunden er anskaffet med tanke på løshundjakt, og vi håper han kan bli like god som Arto. Han er 5 år nå og har 2 x 1. premie som løshund.

(Petter og meg)

Med Karl på post!

Jeg husker en artig opplevelse som fant sted for omtrent ti år siden. Jeg skulle ha med meg sønnen min, fem år gamle Karl, på post ned ved "Raubåndet". Dette var en god post sørvest for Røgebergskoia.

Vi ankom i grålysningen,og undertegnede måtte pisse etter en anseelig mengde med kaffe.
"Du får gå utpå gruppekanten og se om du ser noen elg så lenge" sa jeg til guttungen.
Omsider var jeg klar og spurte Karl om han hadde sett noen elg. Han svarte at han hadde sett en stor elgokse med digre hønn. "Det var nok ei rot antagelig" sa jeg til ham mens vi gikk bort til stubben og fant oss et fint sittested.Vi fyrte opp et digert tyribål og tok fram nista.
To fra jaktlaget, far min og Per Ola, skulle gå med løshunden Kora fra Grønsveen. Etter noen minutter påsto  junior at han hørte et bjeff fra hunden, og jeg smilte litt for jeg hørte ikke noe sjøl. Det kom allikevel melding om at Kora var borte, og far mente hun hadde tatt ut elg.
Jeg ba junior være stille, og satte meg godt til rette for å ta i mot dyrene. Da jeg snudde meg så jeg at ventetiden nok var blitt litt lang for Karl. Han hadde lagt på en plastikkpose oppi bålet. Det røk ille, og jeg tenkte at nå kom det ingen dyr på denne posten i dag. Så skjedde tingene i rask rekkefølge:
Det kom kolle, kalv og en diger okse med 9-10 tagger. De stoppet omtrent 15 meter i fra oss og stirret på røyken. Etter å ha visket til Karl at han måtte holde for øra skjøt jeg kalven som datt i skuddet. Den store oksen skled videre rett forbi Karl og meg. Den fikk gå siden oksekvoten allerede var fylt for året.
Dette ble en veldig artig opplevelse og etterhvert kom far og Per Ola for å bli med på den trivelige stunden på elgfallet. Da vi gikk etter hesten Brunen som vi dro ut elgen med, sa jeg til Karl: "det var vel ei rot du så da jeg pisset oppved bilen i dag tidlig?"
Han så mistroisk på meg før han lirte av seg følgende: (og det hører med til historien at han fortsatt ikke hadde lært seg ordentlig å si "R")
Går roter pappa??

Harafæler ved huset i skogen

I dag tok jeg bilen å kjørte til almeninga for å se etter dyr .Det var ingen å se.,men jeg kom over ei "harafæl" som jeg syns jeg måtte glåme litt på. Haran bor nok like ved dette huset i skogen.

Det røk så koselig ut av pipa ,og jeg tenkte at her må det være fint å bo for en frilufsmann og jeger.  

      

Mimrestund..

...tilbake til høsten 2003 da storbringen falt ved Grønsveen.
Da jeg tenker tilbake i tid er det spesielt jaktåret 2003 jeg husker godt. Da skjøt jeg en trettentagger i los for nå avdøde Frøya. Dette glemmer jeg nok aldri.
Det var første jaktmorgenen det skjedde. Omtrent sånn foregikk det:
Jeg slapp Frøya i grålysningen og et uttak kom raskt. Ut på hogstfeltet kom en pigger som jeg fikk i tråkorset, men avsto fra skudd da elgen var noe for liten på ordinær kvote og litt for stor for ungdyrskvoten. Piggern fikk dermed passere med Frøya like bak.
Jeg plystret på henne, og mens jeg ventet på at hun skulle komme fikk jeg høre en storokse som gikk og lokket. Jeg trakk litt i retning oksen mot vinden og lokket med etterligning etter ful kolle. Oksen kom brakende ut på feltet, men stilte seg bak ei rot. Jeg slo av sikringen på 338 sako`n idet jeg så i øyekroken at Frøya kom forbi meg. Hun begynte å lose på oksen, som stakk avgårde oppi ungskogen. Etterhvert ble det stålos. Jeg satt helt rolig og losen løsnet ganske fort. Plutselig kom kolle med kalv mot meg. De passerte på ti meters hold i gangfart. Hadde rett på kalv, men skjøt ikke, for nå kom ganglosen på oksen ut på feltet,og det ble stålos ca 80 meter unna på gruppekanten.
Oksen pustet frostrøk og sto med hodet lavt senket. Den sto og så rett imot meg. Jeg siktet mot den i mange minutter, og idet den snudde bredsiden til gikk skuddet...

På dette bildet sitter jeg oppå storoksen, og pulsen er på topp.

Tid for ettertanke!

Nå har viltet fred så jeg ser tilbake på jakthøsten 2009. For min egen del var det et magert år med tanke på at jeg ikke fikk skutt elg for første gang på mange år. Første jaktuka var preget av godt hundearbeid av løshunden Arto,og barfrosten gjorde att skuddsjangsene uteble for min del . Vi fikk skutt to elger for han
i ganglos i løpet av uka,og tatt i betrakning at Arto loset så og si hele dagen hver dag var dette i underkant jaktmessig. Kvota fikk vi alikavel i år også.men måtte jakte mye for å klare det. Det som sitter igjen på det posetive er det den gode stemningen i laget ,og at arto er blitt så god jakthund med 2 jaktpremieringer på
tampen av sesongen.

Her er noen bilder fra høstens jakt og av lagets gode løshund Arto.

Nyttårshilsen fra Stig