Mimrestund..

...tilbake til høsten 2003 da storbringen falt ved Grønsveen.
Da jeg tenker tilbake i tid er det spesielt jaktåret 2003 jeg husker godt. Da skjøt jeg en trettentagger i los for nå avdøde Frøya. Dette glemmer jeg nok aldri.
Det var første jaktmorgenen det skjedde. Omtrent sånn foregikk det:
Jeg slapp Frøya i grålysningen og et uttak kom raskt. Ut på hogstfeltet kom en pigger som jeg fikk i tråkorset, men avsto fra skudd da elgen var noe for liten på ordinær kvote og litt for stor for ungdyrskvoten. Piggern fikk dermed passere med Frøya like bak.
Jeg plystret på henne, og mens jeg ventet på at hun skulle komme fikk jeg høre en storokse som gikk og lokket. Jeg trakk litt i retning oksen mot vinden og lokket med etterligning etter ful kolle. Oksen kom brakende ut på feltet, men stilte seg bak ei rot. Jeg slo av sikringen på 338 sako`n idet jeg så i øyekroken at Frøya kom forbi meg. Hun begynte å lose på oksen, som stakk avgårde oppi ungskogen. Etterhvert ble det stålos. Jeg satt helt rolig og losen løsnet ganske fort. Plutselig kom kolle med kalv mot meg. De passerte på ti meters hold i gangfart. Hadde rett på kalv, men skjøt ikke, for nå kom ganglosen på oksen ut på feltet,og det ble stålos ca 80 meter unna på gruppekanten.
Oksen pustet frostrøk og sto med hodet lavt senket. Den sto og så rett imot meg. Jeg siktet mot den i mange minutter, og idet den snudde bredsiden til gikk skuddet...

På dette bildet sitter jeg oppå storoksen, og pulsen er på topp.