Bukke jakt

I påvente av storviltjakta 2011 ble det for lenge å vente. Jeg måtte løse bukke rett,og feltet ble bjørksetra. Ikke kjent for mye rådyr ,men jeg var fornøyd med at jeg kunne starte jakta.

Satt på forskjellige poster gjennom flere dager å kvelder,men bukken uteble. Jeg bestemte meg den 6 dagen at dette skulle bli den siste turen på årets bukkejakt. Jeg var fornøyd med å sitte en uke sent ,og tidlig.

Jeg ankom svarhattmyra i god tid før grålysningen,og smøg meg innover mot posten. Det gikk fint uten mye støy.Siden jeg ikke er ånkli rådyrjeger har jeg med kaffe på termos,og snart siter jeg ,og nyter en kopp
mens jeg speider etter bukken.

Etter å ha sittet en time får jeg en uheldig vind ,og da bestemmer jeg meg for at posten er ubrukelig. Jeg trasker innover marka for å se etter brunstaffærer. Da jeg har kommet 150m ca hører jeg bukken brøle. Den er like ved der jeg satt like før. Jeg tenker raskt at her må jeg lure bukken. Jeg bjeffer grovt på samme måte som bukken. Den svarer hissig,og da rykker jeg fram ca 80m og får kommet litt bort ifra sporet mitt. Jeg har da fin motvind mot bukken samtidig som jeg håper på å trekke bukken vekk fra sporet mitt.

Jeg prøver meg på et brøl fra den nye posisjonen,og etter en liten stund hører jeg bukken komme med grove bjeff. Jeg forstår at den vil dukke opp i front på ca 30m hold,og setter 338,n i klar stilling. Bukken dukket opp med røde fine farger,og jeg registrerer at det er en 6 tagger,og klemmer på avtrekkern.Det ble et lite rop da bukken ble min. En fin start på jakta ble det.

Snart er vi der!

Nå står vi der at snart ...utpå koiegard,n med hår sin øl boks,og det er julekvelden. Det er rart med det å lett det er å møte opp der ø møte jaktkompisene ,og hvert år det de samme historiene som går igjen.

Vi må også i år stole på gohunden arto på 6 år,men vi har to spennende unghunder med ,og som vanlig løper en gråhundhvalp rundt utpå gard,n.Petter gråhund unghunden som ble skogsvant i fjor har vi store forventninger til,og den ferske jæmttispa frøya på ti mnd kan også bli spennende.Hvalpen markus er med for å bli skogsvant til neste års jakt.

Det blir spennende å se om planen første morgenen slår til. Da skal vi gå med arto løs til han får elgene til å stå godt,og så skal vi slippe petter inni. En omstridt metode som de fleste hunde folk tyr til for å komme igang med unghunder, Det er fare for at det kan bli en del tull på denne måten,men jeg har trua på at dette skal lykkes. På bildene ovenfor ser vi viktige elementer for en velykket jakt. Det er bilder fra forbredelser,og sykkeltur med Arto,og Petter . Jeg syns at jæmttispa er fin å se på .Vi gleder oss veldig til å komme igang snart. Kommer tilbake senere med historier fra årets jakt.

For en høst :)

Dette har vært en superbra høst på elgjakt,og det har vært en veldig spesiel en.
Mye som har gått vår vei i år,og Kaisa tispa mi har slått til bra i år,og kjempen Arto er fortsatt like god.
Unghunden Petter er nå i skrivende stund i gang med jaktkarieren ,og ser ut til å bli jakthund. Har sporet en del og han har fått løpt litt så begynner å bli skogsvant. Nå tenker jeg at han kan få bli med å lose litt snart.
Litt spesielt i år er det att vi har en nærgående bjørn som faktisk har spist av søpla som henger på koieveggen flere ganger,og da jeg var ute for å pisse braket til ca 7meter unna. Vi har sett den haglepåskutte bjørnen flere ganger,og hatt loser som ikke har gått ut i det hele tatt. Bjørnen burde vært skutt for har rar adferd,og har nå gitt seg til på et kadaver 150m fra bolighus.Det er en del spenning med bjørnelosene så

har vært moro alikevel. Vi håper sno tar til fornuft ,og gir tilatelse. Her er et bilde av min 4 år gamle gråhundtispe Kaisa etter velykket los på to og en halv time:)

elgjakta 2010

Ja nå er første uka over,og "hovedbølingen " av elgjegere roer ned mye. Jakta har gått sånn passe,og hunden Arto er like god som før. Vi har hatt fine dager i skallberget ,og loser som har ljomet over åsen. Det har vært full brunstid,og flere ganske pene okser har vi lokket til oss,men skjøt bare en diger stangokse som var dryg . I år har bena mine holdt godt å det har blitt mye gåing ,og derfor kan jeg bruke utrykk som joggeskoen ,og bærsankern da jeg skal sette karene på posst. En blir ganske kjent da en går mye. Jeg bruker ikke gps.Jeg har valgt å vente med å slippe unghunden Petter på elg for jeg er redd han skal bli  skremt .Her er noen bilder fra jaktens første uke.

Snart elgjakt :)

Det lakker ,og lir i mot elgjakta 2010,og forventningene er store. ER det mye dyr ,og vil Arto framstå som storjager også i år,og vil nybegynneren Petter få til noe? I år skal vi også drive en del båndhundjakt i førsten av jakta,og vi har to stk brukbare tisper. Vi har bygd noen tårn ,og tatt ned noe krattskog så det er duket for premiere 5/10 .

Vi gleder oss fælt til indrefileet,n som er værdens bæsste medda:) Her er noen bilder fra forbredelsene ,og bilde av unghunden Petter. Ser min 71år gamle far har klatret opp,og driver med finpuss av tårn:)

EN LÆREPENGE

I mine helt unge dager var jeg veldig ivrig på å jakte småvilt og så var jeg så heldig å få være med en gammel, erfaren jeger på harajakt.

Jeg var 15 år gammel, full av iver og optimisme og gledet meg veldig til premieren.
Bjarne, som den gamle, erfarne jegeren het, var adskillig mere nøktern - for ikke å si utpreget pessimistisk.
Vi pratet litt om åssen vi skulle jakte og jeg spurte litt om regler og om jeg kunne skyte tiur osv. Da svarte Bjarne at jeg fikk stå helt i ro på anvist plass! Kom haren skulle jeg skyte og la den ligge til hunden kom.
Var jeg så "uheldig" at jeg fikk se en tiur fikk jeg bare skyte, for fugl fantes ikke...så det var ikke noe tema!

Vi dro oppi Skallberget og hadde en fin los i nesten to timer, men ingen fikk has på haren.
Det ble omsider tap, og vi gikk for å se etter finskstøveren Pennti og om han kunne få ivegen att losen.
Jeg gikk for meg sjøl og la i patroner med tanke på om det skulle dukke opp en storfugl. Jeg var på tur nedover en furuhole, og plutselig skjedde ting raskt. Det lettet et storfuglkull og jeg smelte på! Ei røy datt i smellen, men den løp videre på bena og forsvant. Bjarne ropte på meg og spurte hva jeg drev med, og jeg svarte at jeg hadde skutt ned en røy. En annen som hadde hørt smellen var Pennti,og jaggu begynte den å spore på røya. Enden på visa ble at finnen bet ihjel røya.
Jeg ante ei kjeftskure da læremester Bjarne dukket opp akkurat i det jeg brøt opp munnen på finnen får å ta ut røya. Kjeftskure slapp jeg, men jeg skjønte fort at jeg ikke hadde utført noen bragd. Bjarne var sur. Han var streng i ansiktet og sa ikke et ord på 4 timer! Det bet mere enn kjeft!

Da vi langt om lenge var framme på gardsplassen i  Hagen der Bjarne bodde, åpnet han omsider munnen igjen: "Dætta går itte èn gong tell!"
Mer ble ikke sagt.
Det var en hard lærepenge og jeg forsto at Bjarne ikke hadde ment at det var fritt fram å skyte fugl - men at han som vanlig hadde svart nøktern og pesimistisk fordi han faktisk var sikker på at det ikke fantes fugl i terrenget der.
Jeg skjøt aldri fugl på harejakt mer....

Petter ankom i dag etter lang ventetid :)

I dag dro far og jeg for å hente Petter - vårt nye håp på elghundfronten.
Først var vi på Jessheim, men der fant vi dessverre ingen valp vi likte. Da dro vi liksågodt til Fåvang i Gudbrandsdalen...og DER fant vi Petter!
Vi var enige, far og jeg, om at dette var valpen vi hadde lett etter, og vi hadde med oss Kåre, en hundekar
fra Løten, og han plukket også ut samme valp.

Her er noen bilder av Petter og oss andre.

(Kåre og Petter)

(Far med Petter på armen - sammen med oppdretter Knut)

Jeg har tenkt å lage innlegg om Petter i ny og ne, slik at man kan følge ham fra valp til ferdig jakthund.

Denne hunden er anskaffet med tanke på løshundjakt, og vi håper han kan bli like god som Arto. Han er 5 år nå og har 2 x 1. premie som løshund.

(Petter og meg)