Harafæler ved huset i skogen

I dag tok jeg bilen å kjørte til almeninga for å se etter dyr .Det var ingen å se.,men jeg kom over ei "harafæl" som jeg syns jeg måtte glåme litt på. Haran bor nok like ved dette huset i skogen.

Det røk så koselig ut av pipa ,og jeg tenkte at her må det være fint å bo for en frilufsmann og jeger.  

      

Mimrestund..

...tilbake til høsten 2003 da storbringen falt ved Grønsveen.
Da jeg tenker tilbake i tid er det spesielt jaktåret 2003 jeg husker godt. Da skjøt jeg en trettentagger i los for nå avdøde Frøya. Dette glemmer jeg nok aldri.
Det var første jaktmorgenen det skjedde. Omtrent sånn foregikk det:
Jeg slapp Frøya i grålysningen og et uttak kom raskt. Ut på hogstfeltet kom en pigger som jeg fikk i tråkorset, men avsto fra skudd da elgen var noe for liten på ordinær kvote og litt for stor for ungdyrskvoten. Piggern fikk dermed passere med Frøya like bak.
Jeg plystret på henne, og mens jeg ventet på at hun skulle komme fikk jeg høre en storokse som gikk og lokket. Jeg trakk litt i retning oksen mot vinden og lokket med etterligning etter ful kolle. Oksen kom brakende ut på feltet, men stilte seg bak ei rot. Jeg slo av sikringen på 338 sako`n idet jeg så i øyekroken at Frøya kom forbi meg. Hun begynte å lose på oksen, som stakk avgårde oppi ungskogen. Etterhvert ble det stålos. Jeg satt helt rolig og losen løsnet ganske fort. Plutselig kom kolle med kalv mot meg. De passerte på ti meters hold i gangfart. Hadde rett på kalv, men skjøt ikke, for nå kom ganglosen på oksen ut på feltet,og det ble stålos ca 80 meter unna på gruppekanten.
Oksen pustet frostrøk og sto med hodet lavt senket. Den sto og så rett imot meg. Jeg siktet mot den i mange minutter, og idet den snudde bredsiden til gikk skuddet...

På dette bildet sitter jeg oppå storoksen, og pulsen er på topp.

Tid for ettertanke!

Nå har viltet fred så jeg ser tilbake på jakthøsten 2009. For min egen del var det et magert år med tanke på at jeg ikke fikk skutt elg for første gang på mange år. Første jaktuka var preget av godt hundearbeid av løshunden Arto,og barfrosten gjorde att skuddsjangsene uteble for min del . Vi fikk skutt to elger for han
i ganglos i løpet av uka,og tatt i betrakning at Arto loset så og si hele dagen hver dag var dette i underkant jaktmessig. Kvota fikk vi alikavel i år også.men måtte jakte mye for å klare det. Det som sitter igjen på det posetive er det den gode stemningen i laget ,og at arto er blitt så god jakthund med 2 jaktpremieringer på
tampen av sesongen.

Her er noen bilder fra høstens jakt og av lagets gode løshund Arto.

Nyttårshilsen fra Stig